Sammenlikning: Soga om Gunnlaug og 8 Mile

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og filmen 8 Mile er satt i to helt forskjellige tidsperioder, men handlingen er kanskje ikke så altfor forskjellig likevel. I dette innlegget skal vi se på hvilke likheter disse historiene har, og hvilke paralleller de deler. Vi skal legge spesielt vekt på hva respekt, diktning, familie, konkurranse, kjærlighet og vold har å si i fortellingene, siden det er disse faktorene som de har mest til felles i. Og hva

Den største likheten de har til felles er diktning. Hvorfor? Fordi i begge fortellingene spiller dette en veldig stor rolle når det kommer til respekt. Både Gunnlaug Ormstunge og Eminem (som er hovedpersonen i 8 Mile) bruker diktning for å få respekt, og jo bedre dikter man er jo høyere status får man. Konkurranse spiller også ev veldig stor rolle. I 8 Mile konkurrerer Eminem med andre rappere for å få høyere status og mer respekt. Gunnlaug gjør noe av det samme. Han drar fra land til land og imponerer konger med hans fine diktning og får respekt og penger av dem. Altså begge konkurrerer i diktning for å få respekt, annerkjennelse og status i det området de holder til i. Den siste store likheten er at kjærlighet i begge fortellingene ender i vold. I Gunnlaug Ormstunge fører en konflikt skapt av diktningen hans til at jenta han skulle gifte seg med og elsket ble stjålet fra han. I 8 Mile fører diktningen til at han møter en jente i miljøet som han blir sammen med. En “venn” av Eminem som også holder til i miljøet har sex med dama til Eminem, og det ender i kamp. Både Gunnlaug og Eminem slåss for kjærestene sine, og det førte til en type blodhevn. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge dør Gunnlaug og en av brødrene hans tar blodhevn på en fra hans rivals side. I 8 Mile sladrer “vennen” til Eminem til gjengen sin, og de drar da for å ta hevn for at Eminem slo til han.

Avskjedsbrev fra Hjalmar til Hedvig (Villanden)

Kjære Hedvig,

Jeg er lei meg for min oppførsel overfor deg i den siste tiden av ditt liv. Jeg skulle ikke ha jaget deg vekk som ett dyr, og heller ikke slengt slike kommentarer til deg. Du var aldri byrden i mitt liv, selv om jeg sa det sist jeg så deg. Du var det eneste barnet jeg hadde, og jeg elsket deg mer enn noe annet på himmel og jord. Jeg skulle ønske jeg bare hadde vært litt tidligere ute, slik at jeg kunne fortalt deg hvor glad jeg er i deg. Hadde jeg ikke sendt deg vekk kan det hende at dette aldri ville skjedd. Din død har vært tung å takle, men jeg må allikevel takke deg, Hedvig. Selv om jeg for evig vil angre på at jeg drev deg til å ofre deg slik, vil jeg takke deg for å gi meg en viktig lekse som dette. Takket være deg kan jeg starte på nytt.

Takk, og må din sjel finne ro, Hedvig.
Kjærlig hilsen din far, Hjalmar.

Motinnlegg til "Koseling kulturkritikk"

Til Michael Brøndbo, motinnlegg til ”Koselig Kulturkritikk”.
Vi kan ikke skjønner helt hvorfor du har kommet til en slik konklusjon som du har gjort i analysen din. Hvilken del av boken peker til at det er om og gjøre å peke på Halim eller noen av de andre inndvandrerene og si at de er like som oss eller oppfyller visse fordommer. Vi synes heller at boken er en beskrivelse av hvordan en slik situasjon som Halim er i kan være. Om hvordan en slik forvirrende situasjon kan takles eller ikke takles. Vi skjønner heller ikke hvorfor du synes at dette seriøse temaet kan være gjort for hyggelig og ufarliggjort, for alt er ikke like hyggelig og greit gjennom hele boka og det er tatt opp ganske seriøst. Hvis han gjør noe galt så straffer det seg jo, og det er ikke fremstilt som noe enkelt og hyggelig. Vi har heller ikke fått inntrykk om at det er så mye kulturkritikk i boka, bortsett fra Halim sin kritikk av svenner. Halim sin kultur kritiseres vel ikke i boka den heller? Så vi mener at ”Et øye rødt” ikke ufarliggjør problemene, men tatt opp på en måte som kan vise hvordan en slik situasjon kan være.

Min Språkprofil

Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var første gangen jeg begynte å snakke, men norsk er morsmålet mitt. Da jeg var liten brukte jeg ord som ”daua”, ”tryne” osv. men det ble fort avvendt fordi bestemoren min alltid sa ”Bare dyr kan daue, og bare grisen har tryne… du kan ikke si sånt om mennesker”. Dette ble jeg fortalt så mye at jeg sluttet med det. Engelsk lærte jeg meg veldig bra ganske tidlig. Jeg hadde høy målkompetanse i engelsk (6-7 klasse) pga. mye online spilling med innflytelse fra blant annet World of Warcraft som krevde at jeg både skrev og leste engelsk hver eneste dag. Hele slutten av barneskolen og starten av ungdomsskolen ville jeg heller snakke og skrive engelsk enn norsk, rett og slett fordi jeg likte det bedre. Lidenskapen min for engelsk var så sterk at jeg ble flinkere i engelsk enn i norsk en stund, men dette stabiliserte seg heldigvis senere og i dag ligger det veldig likt.

Jeg vil si at jeg snakker veldig vanlig Oslo dialekt, men putter ”a” som endelse i slutten av veldig mange ord, som f. Eks. ”sola”, "kua" osv. og som de fleste andre ungdommer i dag så blander jeg en del engelske ord inn når jeg snakker. Jeg er veldig obs på å uttale kj og skj lydene slik de skal uttales. Dette er fordi jeg vil at den delen av språket burde få fortsette å leve, og fordi man høres veldig slapp- og ikke alltid like seriøs ut når man sier f. Eks. ”Jeg skal til byen og sjøpe en sjole, og kanskje gå på sjino med noen venner etterpå”.

Siden jeg begynte å ta japansk som fremmedspråk i høst så har jeg også begynt å blande en del ord derfra også inn i talen min. Om venner kan det hende jeg sier ”____-san”, og hvis jeg lurer på noe, tviler og slike ting kan jeg si noe som ”anone”, ”neeee, neee”, ”eto” osv.

Reklameanalyse av "Giga Pudding"

Førsteinnntrykket:

-      For barn

-      Glad

-      Veldig enkel

Vekker den interessen vår?: Ja, den fanget interessen vår med veldig mye bevegelse, farger og glad musikk.

Kommunikasjonssammenhengen: Det er en japansk reklame som handler om en veldig glad, god og skinnende pudding som visst nok også skal smake veldig veldig godt ifølge reklamen. Reklamen er helt klart laget mest for barn, men viser igjennom videoen at voksne også kommer til å like den. Den viser også at den er høydepunktet på fester, møter osv.

Beskrivelse: En glad pudding, som beveger seg masse, smiler og er glad mens den gjør andre glade. Alle i reklamen som spiser den blir veldig glade, samarbeidsvillige og avhengige av den. Det brukes mye komplimenterende farger i reklamen, og alle fargene er veldig sterke. Den viser kontraster mellom slitne folk før de har spist puddingen, og hvor energiske de blir etterpå. Puddingen skal visst også være så god at den til og med spiser en del av seg selv i reklamen.

Tolkning: Det første som treffer øynene er masse små søte tegneserie-puddinger som blir til en kjempestor pudding. Musikken på starten er veldig glad og energisk med masse gjentakelse for å fakke oppmerksomheten din. Den bruker også veldig sterke farger for å mest sannsynligvis passe til stemningen og musikken i hele reklamen. Noen ganger får man se et klipp hvor man ser den ordentlige puddingen ”danse” eller bevege seg frem og tilbake på en skål med hvit bakgrunn som tydelig hever frem puddingen. Dette er mest sannsynligvis for å få puddingen til å virke enda mer delikat og myk, altså friste deg enda mer.

Budskap: Budskapet i reklamen er at hvis du spiser giga pudding så blir du og alle rundt deg kjempe glade, og alt du gjør går bra.

Vurdering: Vi synes at reklamen er veldig effektiv, siden den får oss til å bare ville se den om og om igjen (og ikke minst spise puddingen).

Banelings, Banelings, Banelings oooh..

YouTube brukerene HuskyStarcraft og KurtHugoSchneider laget en sang sammen som heter "Banelings" som kom ut 21. nov 2010 og er en parodi på Justin Bieber sin verdenskjente sang "Baby". Sangen kommer ikke fra noe album, men den kan lastes ned fra iTunes. Målgruppen er tydelig for spillinteresserte, for hvis du ikke vet hva StarCraft II er eller ikke har noen erfaring med RTS (Real Time Strategy) spill så vil en mest sannsynligvis ikke skjønne hva sangen egentlig handler om, for ikke å snakke om at du må kjenne til originalsangen for å skjønne hva den er parodiert av i tillegg.  Musikksjangeren er både pop og humor etter min mening, siden melodien er klart pop, men samtidig er teksten en parodi som gjør den humoristisk også, hvis du kjenner til originalsangen og spillet.

Musikkvideoen handler kort om selve kampen disse to personene spiller, og mest om det som ser ut som hvordan deres reaksjoner og oppførsel under kampen er. Klippene fra spillet som dukker opp store deler av videoen forklarer litt hva de snakker om, og det forklarer klart hva videoen handler om; jo, de små kravlende grønne tingestene som blir sett i hvert eneste klipp fra spillet (etter de første klippene). I slutten av sangen/videoen så begynner den andre personen å rappe og hele omgivelsen forandrer seg. Plutselig er handlingen i videoen stereotypisk rap; det er masse lettkledde damer rundt som danser, en rålekker bil og en gutt med store skinnende smykker som da er sangeren eller "rapperen". Men selv om hele omgivelsen forandrer seg, så bryter det med teksten som egentlig ikke har noe med det å gjøre i det hele tatt for det dreier seg fortsatt om spillet.

Videoen er mest en fremføring, enn en fortellende video siden deres fremføring av sangen er satt mer i fokus enn de klippene fra selve spillet som noen gang dukker opp. Klippene kan virke som en fortellende faktor i noen sammenhenger, men de er veldig separate og forteller ingen historie i seg selv; derimot sammen med fremføringen og ansiktsutrykkene så forteller de en hel historie sammen hvor du kan fordype deg inn i følelsene.

Valg av klipping og zooming illustrerer hele tiden klart hva stemningen er, og forsterker teksten. Den første sangeren ser en klart har en overlegen mine, og hans overlegenhet forsterkes med den andres spillerens misfornøyde ansiktsuttrykk. Dette snus helt på hodet når den tidligere misfornøyde spilleren begynner å synge og gjør den tidligere selvsikre spilleren usikker mens han viser at han egentlig hadde spillet under kontroll. At de har nær zoom når de "spiller" gjør slik at det virker som om de er i en historie samtidig som at de fremfører den på "scenene" (som f.eks. bilen med damene).

Det første som tiltrekker oppmerksomheten når en ser/hører på denne videoen er melodien som jeg tror de fleste andre også ville kjent igjen. Det andre som tiltrekker oppmerksomheten er den sterke forskjellen mellom sangeren og bakgrunnen, og hvordan slike elementer komplimenterer hverandre, som gjør det slik at jeg har lyst til å fortsette å se på den. 


Jeg synes at videoen og sangen passer veldig bra med hverandre, og at scenevalg og tekst er veldig passende og har en god humor i seg. De fleste som spiller slike spill tror jeg vil kjenne seg igjen i en slik situasjon, eller ihvertfall klare å tenke seg hvordan det er som gjør den enda mer appelerende til denne gruppen. Hvis man vet hvem både KurtHugoSchneider og HuskyStarcraft er så ser man at dette er en video som passer til begge to. Begge spiller StarCraft og det er klart at de vil vise det frem i denne videoen og appelere til sine felles RTS spillere. De vet godt hvordan å få likesinnede/folk med like interesser å bli interesserte, som vises gjennom denne videoen.

Forfatterbesøk av Lars Ove Seljestad

På fredag 5. 11 fikk vi i klasse 1STA på F21 besøk av forfatteren Lars Ove Seljestad som er forfatteren av romanen Blind (som vi leste et utdrag fra tidligere). Mitt førsteinntrykk av Lars Ove var det jeg typisk ville forbundet med en forfatter. En mann med åpen dressjakke med skjorte under, skjegg og hår til skuldrene... som i tilleg snakker dialekt. Han var kanskje veldig lik det bildet jeg har på en forfatter, men han inspiretre meg på en annen måte enn det de andre forfatterbesøkene jeg har hatt har gjort. Han snakket akkurat slik han ville, og uttrykte seg på en måte som som fanget oppmerksomheten min. Han viste meg på en måte at det er nesten alltid en mulighet til å kunne gjøre det en vil, selv om en har blitt eldre.

Hans energiske humør, engasjement og fremføring var generelt veldig inspirerende for meg. Jeg synes det også var bra at han tok med bilder, slik at vi kunne forstå utdraget vi hadde lest tidligere litt bedre, og faktisk se hvordan et smelteverk virkelig er. Hvem skulle visst at det man putter i tannkremen for å gjøre den hvit kom fra et slikt sted? Det vet jeg ihvertfall nå.

Jeg er veldig takknemmelig for at han kom og holdt foredraget for oss.