Sammenlikning: Soga om Gunnlaug og 8 Mile

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og filmen 8 Mile er satt i to helt forskjellige tidsperioder, men handlingen er kanskje ikke så altfor forskjellig likevel. I dette innlegget skal vi se på hvilke likheter disse historiene har, og hvilke paralleller de deler. Vi skal legge spesielt vekt på hva respekt, diktning, familie, konkurranse, kjærlighet og vold har å si i fortellingene, siden det er disse faktorene som de har mest til felles i. Og hva

Den største likheten de har til felles er diktning. Hvorfor? Fordi i begge fortellingene spiller dette en veldig stor rolle når det kommer til respekt. Både Gunnlaug Ormstunge og Eminem (som er hovedpersonen i 8 Mile) bruker diktning for å få respekt, og jo bedre dikter man er jo høyere status får man. Konkurranse spiller også ev veldig stor rolle. I 8 Mile konkurrerer Eminem med andre rappere for å få høyere status og mer respekt. Gunnlaug gjør noe av det samme. Han drar fra land til land og imponerer konger med hans fine diktning og får respekt og penger av dem. Altså begge konkurrerer i diktning for å få respekt, annerkjennelse og status i det området de holder til i. Den siste store likheten er at kjærlighet i begge fortellingene ender i vold. I Gunnlaug Ormstunge fører en konflikt skapt av diktningen hans til at jenta han skulle gifte seg med og elsket ble stjålet fra han. I 8 Mile fører diktningen til at han møter en jente i miljøet som han blir sammen med. En “venn” av Eminem som også holder til i miljøet har sex med dama til Eminem, og det ender i kamp. Både Gunnlaug og Eminem slåss for kjærestene sine, og det førte til en type blodhevn. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge dør Gunnlaug og en av brødrene hans tar blodhevn på en fra hans rivals side. I 8 Mile sladrer “vennen” til Eminem til gjengen sin, og de drar da for å ta hevn for at Eminem slo til han.

Avskjedsbrev fra Hjalmar til Hedvig (Villanden)

Kjære Hedvig,

Jeg er lei meg for min oppførsel overfor deg i den siste tiden av ditt liv. Jeg skulle ikke ha jaget deg vekk som ett dyr, og heller ikke slengt slike kommentarer til deg. Du var aldri byrden i mitt liv, selv om jeg sa det sist jeg så deg. Du var det eneste barnet jeg hadde, og jeg elsket deg mer enn noe annet på himmel og jord. Jeg skulle ønske jeg bare hadde vært litt tidligere ute, slik at jeg kunne fortalt deg hvor glad jeg er i deg. Hadde jeg ikke sendt deg vekk kan det hende at dette aldri ville skjedd. Din død har vært tung å takle, men jeg må allikevel takke deg, Hedvig. Selv om jeg for evig vil angre på at jeg drev deg til å ofre deg slik, vil jeg takke deg for å gi meg en viktig lekse som dette. Takket være deg kan jeg starte på nytt.

Takk, og må din sjel finne ro, Hedvig.
Kjærlig hilsen din far, Hjalmar.

Motinnlegg til "Koseling kulturkritikk"

Til Michael Brøndbo, motinnlegg til ”Koselig Kulturkritikk”.
Vi kan ikke skjønner helt hvorfor du har kommet til en slik konklusjon som du har gjort i analysen din. Hvilken del av boken peker til at det er om og gjøre å peke på Halim eller noen av de andre inndvandrerene og si at de er like som oss eller oppfyller visse fordommer. Vi synes heller at boken er en beskrivelse av hvordan en slik situasjon som Halim er i kan være. Om hvordan en slik forvirrende situasjon kan takles eller ikke takles. Vi skjønner heller ikke hvorfor du synes at dette seriøse temaet kan være gjort for hyggelig og ufarliggjort, for alt er ikke like hyggelig og greit gjennom hele boka og det er tatt opp ganske seriøst. Hvis han gjør noe galt så straffer det seg jo, og det er ikke fremstilt som noe enkelt og hyggelig. Vi har heller ikke fått inntrykk om at det er så mye kulturkritikk i boka, bortsett fra Halim sin kritikk av svenner. Halim sin kultur kritiseres vel ikke i boka den heller? Så vi mener at ”Et øye rødt” ikke ufarliggjør problemene, men tatt opp på en måte som kan vise hvordan en slik situasjon kan være.

Min Språkprofil

Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var første gangen jeg begynte å snakke, men norsk er morsmålet mitt. Da jeg var liten brukte jeg ord som ”daua”, ”tryne” osv. men det ble fort avvendt fordi bestemoren min alltid sa ”Bare dyr kan daue, og bare grisen har tryne… du kan ikke si sånt om mennesker”. Dette ble jeg fortalt så mye at jeg sluttet med det. Engelsk lærte jeg meg veldig bra ganske tidlig. Jeg hadde høy målkompetanse i engelsk (6-7 klasse) pga. mye online spilling med innflytelse fra blant annet World of Warcraft som krevde at jeg både skrev og leste engelsk hver eneste dag. Hele slutten av barneskolen og starten av ungdomsskolen ville jeg heller snakke og skrive engelsk enn norsk, rett og slett fordi jeg likte det bedre. Lidenskapen min for engelsk var så sterk at jeg ble flinkere i engelsk enn i norsk en stund, men dette stabiliserte seg heldigvis senere og i dag ligger det veldig likt.

Jeg vil si at jeg snakker veldig vanlig Oslo dialekt, men putter ”a” som endelse i slutten av veldig mange ord, som f. Eks. ”sola”, "kua" osv. og som de fleste andre ungdommer i dag så blander jeg en del engelske ord inn når jeg snakker. Jeg er veldig obs på å uttale kj og skj lydene slik de skal uttales. Dette er fordi jeg vil at den delen av språket burde få fortsette å leve, og fordi man høres veldig slapp- og ikke alltid like seriøs ut når man sier f. Eks. ”Jeg skal til byen og sjøpe en sjole, og kanskje gå på sjino med noen venner etterpå”.

Siden jeg begynte å ta japansk som fremmedspråk i høst så har jeg også begynt å blande en del ord derfra også inn i talen min. Om venner kan det hende jeg sier ”____-san”, og hvis jeg lurer på noe, tviler og slike ting kan jeg si noe som ”anone”, ”neeee, neee”, ”eto” osv.